KARIN M VALUM

Bilder. Tusjtegninger og tekster

1omslagA3s1

 

4Teksts25s3

 

6s47Teksts5

 

8s69Teksts7

 

 10s811Teksts9

 

 12s1013s11vita

 

BILDER

Katalogtekst av Karin M. Valum, 1996

Skapet er dypt, klærne henger tett og luften er tung. Jeg trenger innover i mørket mens jeg skyver klær tilside. Innerst inne finner jeg en dør. Jeg åpner døren og ser inn i et uendelig rom. Et frossent vinterlandskap, snødekte marker og rekker av trær med rimfrost på grenene. En vei med gatelykter forsvinner i horisonten. Det skinner i snøkrystaller og over det hele en høy, klar stjernehimmel.

Gatelys og lys fra passerende biler, siles gjennom tynne gardiner. De beveger seg sakte i nattevinden. Skiftende skyggespill på veggene i en gammel bygård. Jeg synker inn i skyggenes gråtoneverden, siver gjennom veggens tomrom. Bilder stiger opp fra den andre siden.

En flik av en drøm. Et glimt av en innsikt. Noe oppfattet i forbifarten i møtet med en annen. Bilder som fester seg, fulle av skjult mening.

Hva er bakenfor, under huden, under det synlige? Energien i det som lever, livet i det levende, lyset som kommer innenfra. Bildet av det hellige.

Gråtoner/gråsoner

En tekst av Kari J. Brandtzæg, 2000

Bildene til Karin M. Valum etablerer en lavmælt, meditativ sone i sin nærhet, hvor tegningenes nitidig utførte nyanser av gråtoner gir liv til vage former og ornamenter. De grå, rolige billedflatene lives opp av svarte, tykke konturer eller partier som omslutter og holder fast de skjøre formene. Noen ganger opptrer et ornament eller punkt i en skarp farge. Dette skaper uavsluttede bevegelser og dramatikk i bildenes fortettede budskap.

Valum utnytter papirets tilgjengelighet og mange muligheter med stor kunstnerisk frihet. Tegningene er utført i kull og pastell på papir. De ser tilsynelatende enkle ut ved første øyekast, men ved nærmere øyesyn oppdager man subtile detaljer. Under bearbeidelsen anvender Valum ofte sandpapir og kniv for å gi papiret en stofflig overflate. Hun sliper, gnir, pusser og skraper i papiret til overflaten oppnår en myk, utvisket og matt karakter. For betrakteren er det som en hinne legger seg over tegningene. En hinne som bygger opp under og spiller med i motivenes mytiske, nesten religiøse uttrykk og innhold.

Les mer: Gråtoner/gråsoner